Vers 1
Det er torsdag i Rindal og klokka blir tre,
og køa på YX er noe å se.
Folk har kjørt over fjellet i regn og i snø,
for legenden er tilbake – og for den kan man dø.
Vers 2
Den er fløyelsmyk, den, med smør og smelta ost,
med mais og med skinke – en kongelig kost.
Og dressingen får deg til å glemme det meste,
som at én er nok. Så jeg tok meg den neste.
Refreng
Det holder med én! Det holder med én!
Det skjønte jeg først da det alt var for sent.
Én gjør deg glad, og én gjør deg mett –
to gjør deg til noe som må trilles på brett.
Vers 3
Det står «utsolgt som vanlig» på Facebook hver gang,
så jeg kjøpte meg to – jeg tok ingen sjans.
Én i drift, én i reserve. Det heter redundans.
Men reserven ble spist. Nå er det failover på gang.
Vers 4
Nå ligger jeg i bilen ved pumpe nummer to,
med setet lagt bakover – jeg trenger litt ro.
Jeg har fylt tanken full, men bilen står stille.
Jeg fylte visst feil tank. Og nå går det ille.
Refreng
Det holder med én! Det holder med én!
Det skjønte jeg først da det alt var for sent.
Én gjør deg glad, og én gjør deg mett –
to gjør deg til noe som må trilles på brett.
Outro (halvt snakka)
Så neste torsdag tar jeg én. Bare én.
Jeg har lært det nå. Jeg gjør det ikke igjen.
…
Men det blir jo utsolgt, så én til å ta med?
Nei. Det holder med én.
Sannsynligvis.